Zohar er med hensikt skrevet på et tilsynelatende jordisk språk, i motsetning til Studiet av de ti Sefirot, Livets Tre og ”Introduksjon til vitenskapen kabbala” (Pticha), som er skrevet ved hjelp av språket til Partzufim og Sefirot. For nybegynnere er dette en utfordring, men så snart mennesket fordyper seg i ”arbeidet for skaperen”, det vil si at han ønsker å se alt som boken Zohar beskriver som endringer i sjelen, forstår han at dette språket hjelper han og tvinger han til å se for seg spirituelle handlinger og egenskaper.

Man kan granske seg selv: ”Befinner jeg meg akkurat nå innen spiritualitet eller ikke? Ser jeg kun spirituelle egenskaper i stedet for ansikter og handlinger, eller ”faller” jeg fremdeles inn i en slags fysisk film som er et tydelig tegn på at jeg ikke befinner meg i spiritualitet?”

Om ord fra vårt jordiske virkelighet vekker bilder i oss, er dette et tegn på at vi befinner oss innenfor det materielle ønsket. Om de vekker spirituelle egenskaper og følelser, betyr det at vi er til stede i den spirituelle virkeligheten. Kort sagt, hver og en av oss dømmer i henhold til graden av hans korrupte natur eller hans korrigerte tilstand.

Derfor er det veldig viktig å foreta en analyse for å sjekke hvor vi er. Når du befinner deg innenfor spiritualitet, vil du også ha problemer med å snakke om fysiske begreper siden alt kommer fra spiritualitet. Du vil måtte kjempe for å forstå hva et annet menneske snakker om, siden du kun ser det spirituelle bildet.

Det finnes mange årsaker til at kabbalistene valgte grenenes språk for å skrive boken Zohar, og alle er riktige.

Fra del to av Morgenleksjonen 3/1/11. ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”Yitro (Jethro)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Zohar |