Kalkulasjonen som jeg gjorde i hodet til Partzuf var som følger: Du gir til meg og jeg gir til deg, og vi er enige om dette. Dette var selvsagt spirituelle handlinger for giverkraftens skyld, men sammenlignet med det jeg avdekker nå, før dette spesielle forholdet til deg, ser det ut som en smålig kalkulasjon. Det er derfor jeg ikke holder ut denne tilstanden med filteret i “Tabur.”

Jeg ser at jeg gjorde denne smålige kalkulasjonen med hensyn til han, og jeg skammer meg. Det å forlate den forrige tilstanden og avvisningen av lyset (Histalkut på hebraisk)  er som en restriksjon. Jeg holder ikke ut tanken på hvordan jeg behandlet deg. Du behandlet meg med uberegenset kjærlighet, og jeg regnet på hvor mye det ville koste meg. Du ga meg en gave fra hjertet, og jeg så opp og sa: «Dette er nydelig. Hvor mye skal jeg betale nå?» Slik oppdager jeg din holdning til meg i Tabur, og jeg forlater derfor denne tilstanden.

Jeg ser at jeg ikke gjorde noen ting sammenlignet med denne absolutte kjærligheten. Det teller ikke at jeg gjorde deler av det når jeg har tatt imot for å kunne gi. I forhold til denne oppnåelsen og den kjærligheten jeg følte i deg, har jeg ikke gjort noe for deg. Det er heller motsatt siden jeg ikke tok i betraktning at du elsker meg så høyt.

Selv om man vet at jeg ikke var klar over dette, har det likevel ingen betydning; jeg må foreta en ny kalkulasjon. Jeg kan ikke si at jeg gjorde feil fordi jeg faktisk handlet ut i fra en annen kalkulasjon, men nå ser jeg at det var feil. Tatt i betraktning det forholdet som ble avdekket oss imellom ved oppnåelsen, må kalkulasjonen nå bli annerledes, dypere og mer sensitiv; den kan ikke baseres på hvor mye nytelse vi gir hverandre, men på følelser.

Det er derfor Partzuf AB blir født, som er mindre enn Galgalta, finere, svakere, men dypere, av Aviut (tykkheten til ønsket), “Aleph (en)”. Den avdekker lyset til Ruach i stedet for lyset til Nefesh. Det er ikke lenger dødt, men voksende (organisk), det vil si at det er i live!

Hvorfor «vokste det opp»? Det vokste opp fordi det ved å føle skaperens holdning mot det, tok opp i seg egenskapen til skaperen og lagde en «plante» av seg selv, i stedet for en død stein. Slik tar ønsket om nytelse imot ulike egenskaper, det vil si formene til hans holdning fra oppnåelsen av skaperen, og endrer slik seg selv. Dette er en kvalitativ endring.

Fra del fire av Morgenleksjonen 20/07/2011, “Preface to the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid |