Spørsmål: Det står skrevet: ”Stol ikke på deg selv før den dagen du dør”. Hva betyr da Arvut (gjensidig garanti) om jeg ikke kan stole på meg selv eller vennene mine?

Svar: Det er helt klart at jeg ikke kan stole på meg selv, men dette har ingenting med vennene mine å gjøre. Gruppen er ikke en samling av mennesker som bare kommer til leksjonen. Gruppen er deres sjelers indre samhold.

Skaperen skapte ønsket (ønsket å om ta imot nytelse, Kli) som blir sett på som ”den uendelige virkeligheten”, der sjelene holder til. Disse sjelene er gjensidig knyttet til hverandre i ett felles system, én sjel, som er fylt med det uendelige lyset.

Dette systemet er lukket for deg gjennom det skjulte filteret, og gjennom dette ser du det som noe korrupt og ødelagt. Inni er det perfekt og fylt med det uendelige lyset, men ennå ser du det som forvrengt. Senere, bak neste filer, vil det se enda mer korrupt ut for deg.

Til sammen, fra det første nivået, den uendelige virkeligheten, til det siste, vår materielle virkelighet, er det 125 nivåer eller filter, skjulte deler av den uendelige virkeligheten. Derfor ser du på denne gruppen fra ditt materielle ståsted og tenker: ”Hvem er disse menneskene? Jeg er ikke lavere enn dem! Er de virkelig knyttet sammen? Nei, det er de ikke. Ønsker de virkelig å knytte seg sammen? Nei, det gjør de ikke. Ønsker de virkelig å forstå noe? Hadde det nå en gang vært Rabbi Shimons gruppe, så ville jeg sagt meg enig i å være som et barn i deres armer! Men disse… Hvem er vel de for meg?…”

Dette er helt feil. Alt bestemmes ut i fra din holdning til vennene dine. Om mennesket ”bryter” gjennom til dem, ønsker å knytte seg til noe annet enn det deres materielle kropper representerer og forstår, men heller noe som er skjult i dem, og behandler gruppen som om de befinner seg i den uendelige og fullstendige unionen, da vil jobben være gjort: Han streber mot denne perfekte tilstanden.

På samme måte kunne ikke Rabbi Yossi Ben Kisma blitt den han var uten sine nybegynnerdisipler. Ønsket de i det hele tatt spiritualitet? Da var det nok for han for å kunne tre inn i en spirituell tilstand gjennom dem, der de alle er som én, som én mann med ett hjerte, på tross av at de ennå ikke er klar over dette selv.

Dette kalles omgivelsene, gruppen. Jeg befinner meg likevel på det stedet som jeg tenker at jeg er. Da ser jeg meg selv i de ideelle, perfekte omgivelsene der jeg kan få alt jeg trenger. Kun gjennom det vil jeg få styrke.

Gruppen er derfor ikke en fysisk samling av menn, men heller min indre spirituelle eiendom.

Fra første del av Morgenleksjonen 24/12/10, ”Perfection in Life”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar |