Vi må formidle vårt budskap til alle. Jeg tror likevel at folket vil være mer mottagelige enn lederne. Den allmenne befolkningen vil komme til oss før den «styrende» befolkningen vil gjøre det.

Spørsmål: Hvorfor kan vi ikke formidle vårt budskap fra toppen? Det som styresmaktene bestemmer er jo tross alt beslutninger som vil iverksettes.

Svar: Poenget her er at et vanlig menneske ikke har et system. Han har en tom mage, og han bryr seg vanligvis ikke med hva han fyller den med. Han bryr seg ikke om virkemidlene, om noens systemer. For han er det mest viktig å unngå å være sulten.

Statsministeren lager på den andre siden planer og tenker på hva som vil være best å gjøre, som for eksempel det å heve eller senke skattene, kutte i budsjettet, ikke endre noe og så videre. Han er involvert i de tekniske detaljene. Han klarer ikke å la være å tenke på dette eller kvitte seg med det. Det er problemet. Derfor er det vanskelig for oss å nå fram til de som sitter på toppen. Deres problem er ikke magen, men kontroll. De ønsker å bevare den, og de klarer ikke å tenke på noe utover sine egne planer om å forstå årsaken til at de ikke lykkes.

Det er vanskelig for dem å høre noe nytt. De klarer det bare ikke. Det de trenger for å kunne endre sitt tankesett, er å ta på seg noen «runde» briller for å kunne se den «runde», helhetlige verden og dens avhengighet.

I denne verden blir ikke suksess målt gjennom økonomiske planer, tekniske detaljer, renter eller skatter. Ekspertene klarer likevel ikke å bryte denne onde sirkelen; de ser økonomien gjennom gamle perspektiver og klarer ikke å tenke seg noe annet. De kan lage planer i henhold til profitt.

Om jeg for eksempel produserer sko, vil jeg selge dem og tjene til livets opphold på denne måten. Ett par gir meg nok å leve for gjennom en hel måned. Om jeg lager og selger to par, vil jeg da få et månedlig overskudd. Da kommer styresmaktene og banker på min dør: «Jeg tar 50 % av overskuddet ditt på det andre skoparet. Jeg må tross alt finansiere staten, forsvaret, veiene og så videre.» Dette er jo forståelig.

Deretter kommer kommunen og banker på min dør: «Du trenger sanitærtjenester i nabolaget, offentlige fasiliteter, tilrettelegging av omgivelsene og så videre. Gi meg 10 % av overskuddet ditt». Slik bare fortsetter det.

Hvordan vil vi så kunne leve i en tid der krisen reduserer produksjonen til et nivå som kun omfatter grunnleggende nødvendigheter? Hvor vil de hente skattene fra? Skattene er tross alt hentet fra overskuddet, men om de ønsker å ta den maten jeg har behov for, vil dette skape problemer.

Jeg kan ikke akseptere at jeg skal måtte gå under en akseptabel levestandard; da vil jeg gå ut i gatene for å protestere. Hele skattesystemet er basert på en vurdering av overforbruk, men hva skjer om dette overskuddet ikke lenger blir generert?

Vårt økonomiske system er ikke forberedt på dette, det er ikke laget for slike tilfeller. Det er derfor alle bekymrer seg for den økonomiske veksten; for alle lever tross alt av den.

Vi snakker om en helt annen økonomi der det ikke finnes noe overskudd. De økonomiske ekspertene forstår selvsagt ikke dette.

Vi må derfor begynne med en helt enkel forklaring: folket vil stå uten arbeid og de vil ikke ha noe å gjøre. Det vil bli nødvendig å samle dem, sette dem på skolebenken og gjøre dem til «snille barn» for å hindre at de samles i gatene for å knuse butikkvinduer og brenne biler. Det vil være mulig å bygge opp et nytt og fantastisk samfunn. Dette vil også føre til et stort overskudd fordi disse menneskene er ekte ressurser.

Jeg tror at disse ideene vil bli hørt og forstått av verdens ledere. De vil ellers stå ovenfor en mørk framtid, en uunngåelig skjebne.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 3/1/2012, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Kabbala disseminasjon, Krise, Økonomi, Politikk, Samfunn, Spørsmål og svar, Utdannelse |