En «rettferdig» person er, i følge læren om kabbala, en som rettferdiggjør skaperen, forstår årsakene og naturen til sin egen forfatning og lett kan dele tilstanden sin opp i deler av årsak og virkning.

På samme tid kan han oppleve en tilstand der han er i dobbelt skjul fra skaperen. Hvordan er dette mulig? Hele poenget er at det skjulte og avdekkelsen bestemmes kun av ens holdning mot skaperen der han er «godhet som gjør vel». Det har ingen betydning om jeg har en god eller dårlig følelse. Det som er viktig er hvordan skaperen avdekkes for meg. Det er viktig for meg å avdekke ham som godhet som gjør vel – og ikke å nyte godheten hans egoistisk – for det er to forskjellige ting.

Si at jeg er diabetiker og du gir meg sukkertøy. Siden jeg er veldig glad i søtsaker, er det bra. Men i følge holdningen din, er det ikke bra. Så alt avhenger av holdningen jeg tilegner det. Det som smaker søtt for egoismen din, kan være bittert når vi betrakter holdningen din.

Å oppdage den doble skjultheten er derfor å fornemme alle disse skillelinjene: Jeg hever meg over ønsket om å motta og iakttar det utenfra. Da ser jeg at det inneholder en egoistisk intensjon som føles godt, men giverønsket – intensjonen om å påvirke – ikke føles så bra. Dette er skaperens doble skjulested.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/1/12, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Oppfattelse |