Ta leken i sandkassa på alvor
Spørsmål: Kabbalistene tar livet her svært på alvor, selv om vår verden er en innbilt virkelighet. Hvorfor det?
Svar: Det er fordi vi vokser mens vi lever i denne verdenen. Selv om denne virkeligheten definitivt er imaginær, må man ta den på alvor og man må tilrettelegge for ting som om denne verdenen virkelig eksisterer.
Tenk deg at du blir med i leken til en gruppe unger. Du tar leken på alvor og gjør leken levende, slik barna gjør. De små løper omkring, de prøver å sette noe sammen og krangler om lekene, og for dem er dette selve livet. Du deltar i livene deres og du hjelper dem å sette delene sammen slik at barna vokser raskt og riktig i denne «sandkassen».
Dette krever en seriøs holdning. Å oppdra et barn i denne verdenen krever stor innsats, og man må behandle seg selv på eksakt samme måte. Det åndelige barnet som vokser inni en bør man behandle seriøst. Det er ikke rom for kompromisser her: Jeg tar vare på meg selv, familien, barna, foreldrene og alt det materielle. Det spiller ingen rolle at alt dette åpenbart er en illusjon.
Det er det egoistiske begjæret som avbilder den fysiske verdenen i hjernen min, og jeg kan ikke forandre det begjæret fordi det tilhører det uorganiske nivået. Selv en stor kabbalist som Rabbi Shimon måtte spise, drikke, jobbe og ta vare på studentene side. Tror du virkelig at de svevde i skyene og ikke brydde seg om å forsørge familiene sine?
Denne verdenen er en del av min vekst, «tannpinen inkludert», som Rabash pleide å si. Den eneste forskjellen er at jeg må strebe oppover om og om igjen, oppover mot å gi uten tanke for meg selv, oppover mot den åndelige verdenen. Kabbalistene har et annet problem, nemlig å holde seg alvorlige i denne sandkassen som er vår verden. De er forpliktet til det. Det er derfor de har slik en ansvarlig holdning til oppdragelse og til andre ting i den fysiske verdenen. Man må sørge for at alle vesentlige behov er dekket.
Det håndgripelige forsvinner ikke fra oppfattelsesevnen vår før vi kommer til slutten av korreksjonsperioden, hvor det ikke lenger vil være behov for dette fantasispillet.
Fra den fjerde delen av Daily Kabbalah Lesson 4/12/11, Writings of Rabash