Hva menes med «min venn er skjult»? Noen ganger føler jeg at en vidunderlig følelse jeg hadde, går bort, kjøles ned og forsvinner. Disse separasjonsnivåene kalles Nekudot – punkter. Vi har Taamim – smak, som føles når lyset forlater – og vi har Nekudot – punkter, sinnsbevegelser når lyset forlater. Nekudot er stedet der nye beholdere, eller ønsker, dannes. Vi studerer dette i Preface to the Science of Kabbalah og i Talmud Eser Sefirot.
Vi må se på denne gradvise forsvinningen av lyset som skapelsen av nye beholdere/ønsker, som en flørt, eller en lek. Denne avskjeden, følelsen av at lyset synes å forlate deg, er en innbydelse til å strebe etter det, å vise at du virkelig ønsker det, at du ikke vil la det forlate deg. Selv om det går bort, eller blir svakere, ønsker du å smelte sammen med det i det forestående mørket.

Gjennom denne leken danner skaperen en holdning i oss som er uavhengig av vårt ønske om nytelse. Han drar videre, men jeg ønsker uansett å være sammen med ham. Han falmer bort, men fortsatt ønsker jeg å bli i dette mørket. Denne leken handler ikke om meg. Den handler om mitt ønske om nytelse, mitt ego. Og over egoet ønsker jeg å smelte sammen med skaperen, på tross av følelsen av mørket i egoet mitt.

Dette er egoet mitt, dette er meg – og over det og tvers overfor meg er lyset. Jeg er villig til å la egoet føle mørke og tomhet. Det betyr ingen ting for meg.

Det viktigste er at jeg vet at på tross av de negative ønskene mine, det fullstendige fraværet av tilfredsstillelse i egoet, ønsker jeg å ha samhørighet med lyset akkurat i disse situasjonene. Det betyr at jeg allerede er «over fornuften», i giveregenskapen. Derfor danner lysets avskjed ønsker om spiritualitet inni meg.

Fra den sjette leksjonen, kongressen i Toronto, 18/9/11

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar |