Baal HaSulam «Inheritance of the Land» (arv av landet): Det sies, «min belønning er ifølge min sorg.» Det betyr at belønningen måles i forhold til sorgen. Vi har kun behov for sorg og anstrengelse for å finne beholderen som kan ta imot en god belønning. Og jo mer menneskelig ens sorg i det spirituelle arbeidet er, dess større er ens beholder, som er klar til endelig å få maksimal belønning.
Vi måler alt ifølge beholderen, eller ønsket. Lyset befinner seg i en tilstand av absolutt hvile og alt er avhengig av beholderne, av hvordan vi utvikler dem.

Men i det spirituelle blir denne lidelsen søt og kalles «støt av kjærlighet.» Der kan smerten av mangel kombineres med nytelse og de nøytraliserer ikke hverandre, slik de gjør det i denne virkeligheten. Her, etter etpar munnfuller, er jeg ikke lenger tørst og jeg føler meg mettet hver gang jeg har fått noe. I det spirituelle er det annerledes fordi både behovet og nytelsen er rettet mot å gi, derfor støtter og øker de hverandre.

Det viser seg at jeg konstant føler mangel og nytelse, men ikke som motsetninger og jeg blomstrer hele tiden og utvikler meg med dem. Sammen blir de til en fornemmelse av evig liv for meg. Det er det vi satser på. Du ser selv at denne kunnskapen kun kan komme ovenfra. Vi selv har ingen sjanse til å fatte selve «marginene» av det. Uansett hvor mye filosofere og tenkere har forsøkt å finne svar på disse eldgamle spørsmålene, så er det umulig. Svarene er tross alt ikke arvelige i vår nåværende egoistiske natur.

Fra fjerde delen av den daglige kabbalaleksjonen, 4/10/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar |