Spørsmål: Hver gang jeg møter vennene, etter kongressen, føler jeg mer og mer begeistring og beundring – enkelte ganger får det meg til å felle tårer. Er dette lykken – oppturen?

Svar: Etter kongressen har vi, uten tvil, fått et annet forhold til samholdet. Nå er det lettere å vende tilbake til det, det ble følelsesladet og tiltrekkende og føles ikke lengre kunstig, som det gjorde tidligere.

Vi oppnådde denne spirituelle tilstanden, begynnelsen på det spirituelle nivået. Nå må vi gjøre litt ekstra innsats, slik at den kan trenge inn og «kjøttet» kan få vokse på dette punktet, til ønskets tykkelse. I den tykkelsen vil vi da fornemme den faktiske spirituelle virkeligheten.

Alle må anstrenge seg og gjøre en innsats for å vende tilbake til den samme betydningen av samhold som allerede trengte gjennom i fornemmelsen. På tross av følelsen av avvisning, eller andre følelser jeg har i dag, prøver jeg å vende tilbake til den virkeligheten vi oppnådde.

Hvorfor? – Kanskje for å få en god følelse. Eller for å gå videre forover, om det så skulle være uten gode følelser. Kanskje jeg føler at jeg skylder mine venner dette, fordi vi er i gjensidig ansvar og garanti.

Belønningen kan variere, men som regel trenger vi alle å tiltrekkes mot samholdet. Det viktigste er å alltid lenges mot det, uansett hvordan den nåværende tilstanden din er.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 16/12/11, Baal HaSulam, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Kongresser |