Spørsmål: Hvordan fornemmes tid, av en kabbalist som befinner seg i den spirituelle virkeligheten?

Svar: Tid eksisterer ikke for kabbalister. Selv for et ordinært menneske er tid en betinget oppfatning. Tid er en følelse i det egoistiske ønsket, som trekker tidens akse fra ett punkt i virkeligheten til Ein Sof (uendelighet).

Jo fjernere du befinner deg fra virkeligheten til Ein Sof, jo fjernere er du fra tidens null-punkt. Jo mer du synker ned i mottakerønsket, jo lavere går du nedover på virkelighetstigen – og dess mer strekker du ut tiden. Det vil si at antall handlinger du må utføre for å nå punktet av Ein Sof, stabiliserer konseptet av tid for deg.

I din nåværende status gjør du ikke slike beregninger om antall handlinger du utfører. Det er utydelig og skjult for deg, siden beholderen og lyset ikke fungerer i deg i overensstemmelse med ønsket ditt. Når forløpet ikke er i overensstemmelse med ønsket ditt, er det skjult for deg.

Men når du selv begynner å styre det, vil du forstå hva du gjør og da vil du styre tiden. Derfor sies det: «Israel står over stjernene og stjernebildet», over konseptet om tid i sin higen etter Yashar-El (direkte til skaperen).

Men føreløpig har du ikke denne statusen. Du befinner deg under egoets herredømme og da er det ikke du som bestemmer over tiden, men tiden som avgjør skjebnen din. Derfor virker det noen ganger som om dagen flyr, som et øyeblikk – og andre ganger drøyer hvert minutt så lenge at man nesten ikke orker å vente på at det skal ta slutt.

Dette føles spesielt under studiet. Legg merke til at du noen ganger under studiet av The Study of the Ten Sefirot (studiet av de ti Sefirot) sovner i begynnelsen av et ord, for å våkne opp når ordet ender – og det synes som en evighet. Alt du ville var å sove. Det vil si at tiden har så stor betydning for deg, at det er viktig bare å koble av og hvile, selv et minutt.

Minimalavstanden vi overholder på veien er utstrakt til å være lang på grunn av egoet ditt og i forhold til hvor mye du nyter det. Det er som Faust sa: «Stopp opp, Øyeblikk! Du er så skjønn!»

Et stort, sterkt ego stanser faktisk tiden, akkurat som Farao ønsket, så selv den fysiske kroppen kan vare evig – og dermed ble han balsamert.

Så med mindre vi begynner å kontrollere ønsket vårt, vil tiden kontrollere oss, enten med å sette farten ned, eller opp. For å kunne heve oss over tid, er vi nødt til å kontrollere mottakerønsket. Tid, bevegelse og rom er de tre parameterne som realiserer mottakerønsket for oss og som det kontrollerer oss med.

Fra en Samtale om indre arbeid, 30/9/12

Kategori: Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar |