Vi begynner å utvikle oss og å vokse fra denne virkeligheten, fra den laveste virkeligheten som finnes. Den steg ned, eller stammer fra, uendelighetens virkelighet – gjennom 125 nivåer, gjennom 5 virkeligheter – til det aller laveste punktet. Etter å ha nådd det laveste nivået, brøt lysstrålen gjennom til det aller laveste spirituelle nivået, denne virkeligheten, og begynte å forme materie i den.

Materien ble konsentrert, tok form og begynte å knytte sammen partikler. Slik begynte tilbakeveien til kilden – korrigeringen av det knuste (knusingen). Der begynte vårt univers: de uorganiske, de organiske og de bevegelige nivåene i naturen.

Alle disse nivåene er resultatet av sammenføyningen av materie til mer og mer komplekse strukturer, alle delene som handler for å gagne hverandre. Lysets kraft, naturens kraft, kombinerer ulike grunnstoff og danner på den måten uorganisk materie i hele sin indre allsidighet. Materie dannes grunnet fusjonen av motsatte partikler ifølge spesielle lover.

Da begynner også organisk materie å oppstå, der motsatte partikler knytter seg sammen til enda mer komplekse strukturer. Det er mer avstand mellom dem, men de knytter seg sammen uansett. Deretter oppstår den bevegelige naturen, der hver del føles atskilt for seg selv og ønsker å opprettholde sin eksistens i en egoistisk form. Allikevel, grunnet naturens kraft, sammenføyes hver og en av dem med andre og sammen skaper de det bevegelige – en levende kropp som er i stand til å eksistere på tross av motsetningen og sammenkoblingen av polare elementer som eksisterer på innsiden.

De er knyttet sammen ved hjelp av en spesiell kraft – lysets kraft, skaperens kraft, den gjensidige giverkraften, på tross av skapelsens kraft, en egoistisk kraft som eksisterer inni hver og en. Disse to kreftene begynner å handle i gjensidig harmoni.

Harmoni er en umulighet dersom det ikke finnes to motsatte krefter som allikevel jobber mot samhold gjennom ett felles mål, en felles interesse og en høyere tilstand. En høyere tilstand betyr felles interesse for kroppen: den organiske eller den bevegelige kroppen. Deretter, grunnet utvikling av materie på det bevegelige nivået, når man det kommunikative nivået i denne virkeligheten, som er en enda mer komplisert skapning – en mer aggressiv og egoistisk skapning. Hver skapning fra dette «kommuniserende menneskelige nivået» i vår virkelighet ser at han er i motsetning til alle andre mennesker.

Når han kommer til veis ende i sin egoistiske utvikling, innser han at han ønsker å leve videre. Han trenger en annen, motsatt kraft – giverkraften. Egoismens kraft utviklet seg hos ham, men hva skal han nå gjøre med den? Den bare ødelegger oss.

På dette punktet forstår vi at vi trenger å motta giverkraften, sammenføyningens kraft. Følelsen av mangel på denne kraften til å være sammen, som vi ikke kan leve foruten, er faktisk følelsen av krise, knusingen, nedbrytingen av tidligere verdier. Den viser seg direkte inni vår eksistens, i våre liv. Vi oppdager på absolutt alle områder i livet, gjennom alle aktiviteter et menneske har i denne virkeligheten, at vi ikke kan oppnå balanse, harmoni og et såkalt «riktig liv».

Livet er, tross alt, bygget på prinsippet om to krefter: mottakelse og giverkraft. Vi kan ikke eksistere bare ved å handle med egoismens kraft. Som et resultat av vår gradvise utvikling, fører derfor naturen oss skritt for skritt mot den konklusjonen at vi også trenger en annen kraft: sammenføyningens kraft.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen 25/8/11, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Utvikling |