Spørsmål: Hva er forskjellen mellom utvikling med personlig deltakelse og utvikling uten personlig deltakelse?

Svar: I løpet av utviklingen var det små og ubetydelige endringer i ulike typer planter og dyr, men vi forstår at en hest og en ku ikke kunne forandres med vilje,  men bare som  resultat av miljøet eller visse genetiske endringer. På den annen side, tror vi at vi utvikler oss i henhold til vårt initiativ som utvikler seg fra generasjon til generasjon av kunnskap, vitenskap, og endringer i sosial struktur. Takket være riktig ernæring er mennesker blitt høyere, livskvaliteten er forbedret. Selv resultatene av våre medisinske tester er endret. Og vi antar at det er på grunn av vår egen innsats.

Men vi studerer at alt materie er ønsket om å motta. Det gjør maksimal innsats for å komme nærmere oppfyllelse, og distanserer seg i enhver situasjon fra lidelse på hvert sted i optimal form, ifølge prospektet det ser i fremtiden.

Utdanning og vitenskap påvirker det, men faktisk velger mennesket selv det gode og gjør en innsats for å unnslippe det som er dårlig. Derfor styres vi ovenfra av nytelse eller lidelse; vi står midt mellom to tøyler uten noen valgfrihet, som om vi ikke eksisterer.

Vi kom oss forover på denne måten frem til i dag, selv om vi er stolte av våre høye prestasjoner innen kultur, kreativitet, vitenskap, og konstruksjon. Men alt dette er fortsatt uten involvering av selve mennesket. Vi mennesker har alltid lett etter det som gagner oss mest i de indre og ytre forholdene som skaperen støpte for oss .

Derfor pleide mennesker å forandre på saker og gjøre ting omtrent slik små barn leker med spill de har fått. Men i tillegg utviklet også menneskene gjenkjennelse av det onde. På uorganisk, organisk og levende nivå av naturen utviklet de et instinkt, lik det dyriske, og på menneskelig nivå søkte de etter hva som er bedre eller mindre bra for dem.

Et dyr tenker ikke, det vet alltid hva det skal gjøre. Det gjenkjenner situasjonen og kommandoen samtidig. Hos mennesker er ikke dette tilfelle. Derfor må de utvikle vitenskaper for å vite hvordan de skal oppføre seg optimalt til enhver tid. Utviklingsprosessen der vi utviklet oss til nå kalles «til sin tid» (Beito). Og vi kunne fortsette vår utvikling, men stod overfor store problemer. Ingen flere instruksjoner fra oven om hva du skal gjøre, ingen flere tips for instinktive løsninger. Nå, må vi selv, møte de kommende situasjonene riktig ved å «løfte MAN (bønn) og gode gjerninger.» Derfor trenger vi en ny vitenskap som strider imot vår natur, for nå må vi ta ansvar for dette selv i tillegg til «Guds verk.»

For å gjøre dette, må vi få «den gudfryktige delen ovenfra». Hvis skaperen ikke gir det til oss, så må vi kreve at han senker ned den øvre programvaren og i henhold til den blir vi i stand til å gå videre. Det betyr at vi trenger sjelen, den delen som gjør oss i stand til å forstå hvordan vi fortsetter vår eksistens i de nye vilkårene.

Enten det er «til sin tid» eller «påskyndet» (Achishena) vil vi være forpliktet til å skaffe oss den nye programvaren, den nye arbeidsmåten, bevisstheten, løsningen, og følelsene. Vi blir forpliktet til å utstyre oss med alle kreftene for å fortsette  selvstendig og ikke  instinktivt. Det er årsaken til at kabbala nå avdekker seg for oss og veileder oss. Vi må forstå at vi er i en ny æra.
[133649]
Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen 25/4/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Uncathegorized |