Spørsmål: Hver evolusjonær prosess er en syklus med en begynnelse, et klimaks og en ende. Føler du ikke at egoismen har nådd sin ende i sivilisasjonens utvikling?

Svar: I dag er vi tilbake i Mesopotamia! Vi er igjen i det gamle Babylon. Men dette Babylon dekker nå hele planeten. Det gamle Babylon, en sivilisasjon på tre millioner mennesker, er nå blitt til syv milliarder. Vi er tilbake der vi rømte fra, i den samme krisen de gamle babylonerne gjennomgikk. Dette er nøyaktig hva kabbalister forutså.

Spørsmål:  Men folk i det gamle Babylon klarte å overvinne egoet?

Svar: De fikk ikke bukt med krisen, men løste den på annet vis. De trakk seg bort fra hverandre og spredte seg over hele jorden. Det kan ikke vi gjøre…

Hvis vi ikke løser krisen vi befinner oss i, ved å anvende den kabbalistiske metoden, vil det eneste gjenstående valget være krig. Det finnes ikke flere alternativ. Det er vårt eneste punkt av fri vilje, enten klarer vi å føre folk til vår metode før de starter en krig, eller så kommer de til å erfare en vei med lidelse; det finnes ikke noe alternativ.

Naturen er ikke syklisk, den har aldri vært det og vil heller aldri bli det; det er ikke slik utviklingen er. Vi ser det i den uorganiske, den organiske og den animalistiske naturen; vi ser det i verdensrommet. Når et visst legeme kretser rundt et annet legeme betyr det ikke at det er en syklus, men at det beveger seg forover. Akkurat som bevegelser bakover og forover på et hjul går forover.

Naturen har ikke behov for å være i syklus. Hvis vi sier at naturen er bevisst, vis og at den skapte oss – og det er tydelig at programmet som styrer oss er mye smartere enn oss, da er syklus korrumpert, mangel på mål og absolutt ikke avgjørende.

Kabbalister begynte å skrive i Adams dager. Han var den første kabbalisten som oppdaget de spirituelle virkelighetene for 5770 år siden og skrev det i boken Engelen Raziel. I ettertid er alle kabbalistenes profesier blitt nøyaktig oppfyllt. Jeg ser derfor ingen grunn til at dette kommer til å forandre seg.

En som studerer kabbalah begynner å se dens lover, fordi det er akkurat som fysikk; Det finnes to krefter, to vektorer som balanseres av en tredje kraft, en Masach (skjerm), andre ting finnes ikke. Det er hva arbeidet av alle systemene er basert på, av alle ulike mekanismer i uorganisk natur, de levende cellene, i en organisme som er en samling av celler, osv, hele veien til menneskesamfunnet, en samling av egoister. Alle styres av de samme lovene med uunngåelig nøyaktighet.

En kabbalist som studerer disse lovene gjennomgår faktisk disse stadiene. Slik erfarer han det menneskeheten ennå ikke har gjennomgått og kan skrive om det og lære det videre. Ellers har han ingen grunn til å gjøre det.

Vi begynner å studere kabbalah fra nivået av Ein Sof (uendelighet), der èn kraft nedstammer fra, den positive giverkraften. Takket være den blir kraft nummer to skapt, den negative mottakerkraften, ønsket. Vi studerer utviklingen av disse to kreftene, de fire fasene av direkte lys og dets nedstigning til vår virkelighet.

Torah beskriver faktisk kun Atziluts virkelighet, den korrigerte virkeligheten – og ikke det som skjedde før den. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden,» som betyr at Bina i Atziluts virkelighet danner systemet til ZON (Zeir Anpin og Malchut). Det er det høyeste nivået i bibelen. I kabbalah lærer vi faktisk om høyere Sefirot.

Når vi studerer disse lovene ser vi at de blir oppfyllt overalt, uten unntak. Den fysiske naturen er et resultat av disse lovene. Det er gjennomskuelig og vi ser hvordan alt beveger seg, modnes og utvikles; vi ser hvordan disse to kreftene samarbeider og danner uorganisk, organisk, levende og «kommunikativ» natur; vi ser hva som fremkaller hver minste bevegelse i vår verden. Det finnes derfor ikke plass for gjetning.

Det viktigste er at den frie viljen menneskene i Babylon hadde, eksisterer også i dag. Men det er en relativt fri vilje. Hvis du ikke ønsker å ta den i bruk og avansere på en god og bevisst måte, betyr det at mer lidelse må til for at du skal innse behovet for å utvikle deg positivt. Hvis ikke, kan det hende du ender opp med atomkrig.

Tross alt, uansett hva vi sier, har lidelse en undervisende rolle, selv om vi befinner oss i kontinuerlig regresjon. Som egoister befant vi oss under regresjon, men nå er der ingen vei tilbake, så krig vil være en alvorlig ytterlighet for å hjelpe oss til å innse tingenes tilstand, men det er noe vi absolutt ikke ønsker oss.

Fra første forberedelse til Kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13

 

 

Kategori: Fri vilje, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar |