Spørsmål: Hvordan hjelper jeg folk til å korrigere seg ved å beskrive Abrahams idè for dem?

Svar: For tre og et halvt tusen år siden bodde hele menneskeheten i Babylon. Noen av dem skjønte at de ikke kunne fortsette å leve slik de gjorde. Krisen som utviklet seg tvang dem til å finne svar på meningen med livet.

De fikk livet snudd opp ned og ble veldig forvirret. Babylon var på den tiden et mektig imperium med omtrent tre millioner innbyggere. Enkelte av dem, nærmere fem tusen mennesker, skjønte at det eksisterer en slags prosess i naturen, en bestemt formel for materiets utvikling.

Inni materie finnes en utviklingskraft som driver det gjennom alle utviklingsnivåer og til sist fører det til nivået for dets neste eksistens.

Hele denne verden er et stopp på veien. Vi kommer hit, utfører jobben og drar videre. Noen av babylonerne oppdaget dette og skjønte at det var mulig å gjøre en overgang fra her til et annet nivå av menneskelig eksistens sammen med de uorganiske, de organiske og de animale nivåene av naturen som sammen kombinerer Adams (menneskets) nivå.

Vi snakker om ønsker. Alt vi ser er ønsker og all vår handling skjer innenfor dem. Alt materie i skapelsen er et ønske om å få, det gjelder det uorganiske, det organiske, det animale, og til og med essensen til Adam. De skjønte at de er nødt til å endre arbeidsmetoden sin med materie og få den i tråd med den høyere kraften som driver den, som vil si med den naturen vi befinner oss innenfor.

Vi kan la oss bli direkte kontrollert av naturen – og vi kan unngå det og ønske å bli lik kilden i naturen. Det er hele forskjellen.

Jeg kan bli egoistisk aktivert av en kilde, som er skaperen. Hvis jeg eksisterer i en slik form, føler jeg de uorganiske, de organiske og de animale nivåene, og mangler nivået til Adam.

Nivået til Adam er der jeg sletter alt jeg får fra skaperen og blir lik ham. Dette er et helt annet eksistensnivå. Det er ikke lengre uorganisk, organisk og animalt. Dette er det fjerde nivået, nivået til Adam.

Det viktige prinsippet her er at jeg hele tiden kan få av skaperen, bli aktivert av ham, og dette er den første eksistensformen. Men der kan også være en annen form for eksistens hvor jeg ikke simpelthen ønsker å eksistere ifølge skaperens ordre som aktiverer egoet mitt. I det tilfellet kaller jeg ham ikke «skaperen», jeg kaller ham heller «Farao», skaperens Achoraim (bakside). Jeg vil ligne skaperen og bli som ham. Derfor kansellerer jeg kontrollen hans og nekter å la meg aktiveres av ham. Dette er fullstendig revolusjonerende menneskelig tankegang. Noen av babylonerne kom frem til denne oppdagelsen og aksepterte tilnærmelsen. De så at selve livet presset dem mot dette. Skaperen forpliktet dem gradvis, ved å sende dem vanskeligheter, krisetilstander og dårlige følelser.

I dag er det som om vi befinner oss i Babylon igjen; livet byr på problemer. Og problemet er at vi er som de gamle babylonerene som ikke kjente til skaperen. Selv da var det bare en liten gruppe som lærte at naturens handlinger var bevisste og hadde sin opprinnelse i en høyere makt. I dag må vi lære å skjønne dette hos oss selv og deretter lære det videre.

(132560)

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 10/4/14, En samtale om dessiminasjon, spørsmål og svar, med dr. Michael Laitman

 

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar |