Rabash`s artikkel “Hva er du skal ikke tilføye og ikke trekke fra i arbeidet”: Den som ønsker å følge sannhetens vei, må sørge for å gi en viss tid til høyre-veien og deretter må man følge venstrelinjen. Når det gjelder dette, blir vi fortalt at det er forbudt å tilføye noe mer til den ene eller andre siden, om man sier at man i dag ønsker å følge venstrelinjen. Høyrelinjen kalles fasen av helhet, når man kan ha stor takknemlighet til skaperen. Da må man gå over til venstrelinjen, venstre-veien, som er tiden for å se sin virkelige status, som den synes for en ved hjelp av fornuft. Da er tiden inne for en bønn, siden bønn hører hjemme på et sted med mangel. Og jo større mangel, dess dypere fra hjertet kommer bønnen. Som det sies: “Fra dypet ropte jeg ut til deg, Gud”. Så de to linjene er nødt til å balanseres, “til den tredje kommer og tar avgjørelsen mellom dem”. Slik, etter å ha arbeidet i to linjer, blir man belønnet med hengivenhet overfor skaperen.

Den tredje linjen, midtlinjen, dannes av de to første linjene. I den første linjen, høyrelinjen, takker jeg skaperen og forstørrer storsinnetheten hans så mye jeg kan, så mye jeg ble preget av omgivelsen, vennene og studiet og er istand til å forestille meg skaperen som stor, som allmektig, som god og velgjørende og barmhjertig. Høyrelinjen er uendelig helhet.

Så, i venstrelinjen, ser jeg min virkelige status, som vil si i hvilken grad jeg ikke føler alt dette: Jeg føler ikke at skaperen er stor, at han gir og er god og fullkommen.

Da kommer den tredje linjen fra ønsket mitt om å få sjansen til å se skaperen som stor og fullkommen, med fornuften min og virkelig å takke ham – og ikke bare med tro over fornuft. Da kommer den tredje linjen og avgjør mellom de to første linjene og slik avanserer man langs midtlinjen.

Som svar på et slikt ønske, gir skaperen oss styrke til å avansere og da tilegner vi oss ham. Men vi tilegner oss ham i tro over fornuft, med takknemlighet. Da kan vi allerede fortsette videre, ved konstant å avansere langs tre linjer, høyre, venstre og midtlinjen.

I midtlinjen ber vi om at venstrelinjen må bli lik høyrelinjen. Vi føler skaperens storsinnethet og vår egen ynkelighet og fornemmelsen av mangel kommer fra disse to linjene, den venstre og den høyre – en bønn som svares med oppfyllelse av realiseringen av skaperens storsinnethet.

Slik forbindes høyre- og venstrelinjen og den tredje linjen dannes, midtlinjen. Slik tar man et skritt forover, i den grad man kan løfte skaperens storsinnethet enda høyere – og så gå over til venstrelinjen, for å se hvordan det arter seg når man bruker fornuft. Da begynner en bønn å formes i en og man krever hjelp ovenfra: den tredje linjen.

De to første linjene avhenger av mennesket og den tredje linjen kommer ovenfra.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 17/10/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar |