Den tendensen som kommer til syne i dag var tydelig for kabbalistene for ti, hundre og til og med tusener av år siden. De snakket om vår moderne tid allerede da, og kalkulerte seg fram til når den ville komme ut i fra de generelle naturlovene.

Opp gjennom historien utviklet vi oss under påvirkning av kraften som presset oss framover. Vår ego utviklet seg uten stans, og vi gikk fra prosess til prosess, fra formasjon til formasjon når det gjaldt samfunn, familieliv, utdannelse, kultur og så videre.

Vi utviklet oss kun ved hjelp av den negative kraften, og derfor var kabbalistene i stand til å kalkulere hvor lang tid det ville ta før menneskeheten ”nådde bunnen”, det vil si når de kom til det punktet der man ville få et behov for å løfte seg oppover til et nytt nivå og i stedet for å utvikle seg gjennom egoisme, ville man måtte utvikle seg ved hjelp av en annen kraft: kraften av universelt samhold.

Denne kalkulasjonen pekte mot slutten av 1900-tallet, nærmere bestemt året 1995. Fra da av måtte vi avdekke korreksjonsmetoden til mennesket slik at vi lærer oss hvordan vi kan knytte oss til andre for å oppnå én helhet – absolutt, global og helhetlig.

Vi befinner oss nå her, men i dag er vi kun i startgropen av denne utviklingen. Dette arbeidet må fortsette. Vi, menneskene som har fått denne gaven ovenfra, ”punktet i hjertet”, streben etter å løfte oss oppover, må snu hele verden ved å gi andre en forklaring på hva det er som skjer. Gjennom dette vil vi oppnå det nivået som var ment for oss, garantere for den impulsen vi fikk og lede menneskeheten oppover til en ny tilstand, til ett nytt nivå.

Dette er et veldig spesielt nivå. Kroppen, delene som ikke fungerer og som til og med kan være motsatt av hverandre, føler seg syke. Om de begynner å knytte seg sammen for å oppnå balanse og samhørighet, vil kroppen i stedet for å føle sykdom heller føle livet på et høyere nivå. Det er slik vi, med vår dyriske kropp, føler oss på det menneskelige nivået. Kroppen er et dyr, men det er noe i mennesket som leder han eller hun tilbake til et høyere nivå.

Nå, ved å knytte oss sammen for å oppnå balanse, oppnår vi følelsen av et liv som er høyere enn vårt nåværende liv. Dette er vårt spirituelle liv.

Vi må så klart jobbe med dette i gruppen. Dette er det viktigste ansvaret som er gitt oss. I tillegg er det vår plikt å lede hele verden til dette, å lindre de enorme lidelsene som vi skaper ved å utvikle oss gjennom de negative kreftene, gjennom å bli presset av en ”stokk”. Vi ser allerede at menneskehetens ulykker blir mer og mer uforutsette og farlige.

Fra leksjon 1, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Egoisme, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Krise |