Vi bør se på hvert øyeblikk av vår eksistens som en mulighet til å realisere livet, vår eksistens, hva dette livet og denne virkeligheten ble gitt oss for.
Virkeligheten er arrangert slik at vi, skapningene, skal bli istand til å oppnå vår skaper. Vi må lære ham å kjenne fra en tilstand som er totalt motsatt fra ham, slik at vår oppnåelse av ham kan bli så fullkommen som han vil den skal være.

Dette betyr at hvis skaperen ønsker at vi skal oppnå ham i en viss utstrekning som innbefatter mange undernivåer og individuelle avdekkelser, da må vi være i en tilstand av dølgsmål i hvert av disse undernivåene. Siden dølgsmål kun kan oppnås ved den motsatte tilstanden, fra en avdekket tilstand, er også nedturen til eksil og å bli trukket bort fra skaperen gradvis. Jo mer vi stiger nedover nivåene med dølgsmål, dess mer kan vi oppnå avdekkelsen fra ett nivå til det neste.

Hvis vi var istand til å se for oss virkeligheten riktig, da finnes det ikke noe annet å gjøre enn å avdekke skaperen! Så i hver handling, i hver tilstand, i alt vårt arbeid, i studie, i diskusjon, i forbindelsen og i disseminasjonsaktivitetene, er denne intensjonen alt vi mangler. Det eneste vi mangler i hver handling er ønsket om resultatet, å oppdage skaperen, kraften av giverglede og kjærlihet – og da vil vi gjøre oss fortjent ham.

Vi viser at vi er rede ved vår innsats og med øvelsene vi utfører oss imellom. Det eneste vi mangler i alt vårt arbeid er den riktige intensjonen før hver handling vi utfører ethvert øyeblikk. Vi må først ha fokus på skaperen, på hans avdekkelse. Hvis vi har fokus på ham, forstår vi allerede hvordan vi etablerer kontakten mellom disse to punktene, mellom oss selv og skaperen.

Kontakten må etableres fra ham – og ikke fra oss, fra kraften av giverglede og kjærlighet. Vi må prøve å finne ut hvordan vi etablerer systemene som kan tilpasses avdekkelsen av kraften av kjærlighet og giverglede og hvordan min indre beholder bør se ut for å kunne avdekke denne egenskapen. For å stemme den, begynner jeg å koble meg sammen med andre, å knytte hele den globale sjelen sammen med meg: det uorganiske, organiske, dyriske og menneskene som er tilknyttet meg. Slik skaper jeg et sted der skaperen og jeg kan være sammen, hvor vi har en mulighet for å avdekkes for hverandre.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/8/13, Writings of Rabash

Kategori: Uncathegorized |