Kongressen i Amerika er nylig avsluttet, og nå må vi forberede oss til den neste som vil gå av stabelen i Moskva i sommer. Vi har ikke tid til å bli deprimerte og senere tenke på hvordan vi skal komme oss ut av denne nedturen. Vi har ingen rett til å gjøre dette.

Tenk om jeg fikk influensa samtidig som jeg hadde en liten baby hjemme som også var syk. Hvor ville tankene mine være: fokusert på min egen sykdom eller på babyens sykdom? Jeg ville selvsagt gjort alt jeg bare kunne for at han skulle bli frisk.

Vi befinner oss nå i samme situasjon! Vi står ovenfor et enda viktigere problem, så kan vi da tillate oss å bli deprimerte? Det er ikke tid til det. Vi har kun to måneder igjen for å forberede oss! Etter det vil tiden blir enda mer komprimert. Vi må forberede oss på dette med det samme, og dermed basta!

Her står du likevel og forteller meg at du i dag opplever en slags depresjon, som om du befinner deg i en slags tåke. Hva er det du snakker om ? Vi har ikke det minste øyeblikk å miste. Rett etter kongressen, da jeg reiste fra New York til Toronto, begynte jeg allerede å tenke på den neste kongressen.

Vårt arbeid er enkelt: å styrke samholdet mellom oss helt til innholdet, vår gjensidige giverkraft til hverandre, blir lik giverkraften til skaperen, helt lik og likestilt med den både i størrelse og kvalitet.

Fra leksjon 8/4/2011, ”Preface to Ptiha”

Kategori: Depresjon, Indre arbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen |