Hvordan utvikler vi oss i en gruppe? Sammen vet vi at vårt mål er å oppnå kjærlighet og giverkraften. Korreksjonskraften kommer kun til oss om vi studerer det korrigerte systemet. Dette er læren om kabbala.

Det er derfor vi samler oss og studerer sammen mens vi bygger opp en så sterk intensjon om samhold som mulig. På denne veien oppdager vi ekte hat (Sinnah) – Sinaifjellet mellom oss, og samtidig oppdager vi behovet for å oppnå kjærlighet og giverkraften. Det finnes tross alt ingen annen løsning – dette er målet. Det er slik vi gradvis utvikler oss.

Mennesket streber mot å oppnå kjærlighet til vennene mens han gransker sin innsats og det han lykkes med, og for han er det ikke noe annet enn å være nær skaperen. Selv om skaperen er skjult, vil disse to korreksjonene – arbeidet med sin neste og arbeidet med skaperen – være det samme, helt identisk.

Det er fordi ens ”neste” er alt som eksisterer utenfor menneskets ønske, det være seg skaperen eller en venn. Begge er som én helhet siden de begge er fremmede for mennesket. Om han klarer å hengi seg til en venn, må han vite at ved å gjøre dette hengir han seg også til skaperen.

I gruppen mottar han i tillegg hjelp fra vennene siden de forventer arbeid fra han og motiverer han til å gjøre det. Derfor vil han helt klart lykkes her.

Vi samles blant venner så mye som mulig for å kunne korrigere kvaliteten på vårt samhold gjennom studiene. Dette er metoden. Når vi gjør dette med den hensikt å oppnå giverkraften og kjærlighet for skaperen, strukturerer vi oss selv i henhold til prinsippet ”Israel, Toraen og skaperen er én”. Når vi møtes blant venner under kabbalastudiene, fremkaller man lyset som endrer, den indre kraften i oss, skaperen. Da vil vi oppnå samhold med han gjennom samholdet oss imellom.

Fra første del av Morgenleksjonen 15/02/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Samhold |