Forskjellen på spirituell og legemlig oppfattelse, er at vi fornemmer den spirituelle virkeligheten inni oss, i mottakerønsket – og følelsen av at virkeligheten utenfor oss ikke tilhører oss, er denne virkeligheten. Forskjellen på dem avgjøres av egoet, som distanserer visse egenskaper jeg har innvortes og plasserer dem på utsiden. Dette skillet skaptes siden knusingen av ønskene førte til at de ble fremmede og fjerne for hverandre, som om de ikke er en del av andres egoistiske interesser og de som er motsatt våre egne ønsker.

Men akkurat dette er grunnen til at vi har fått sjansen til å forbinde oss, som i begynnelsen – i den endelige korrigerte tilstanden. Men denne gangen kan vi fornemme, forstå og oppnå dens eksistens i sin helhet. Vi har, tross alt, tilbakelagt et godt stykke erkjennelse mot den endelige tilstanden, sammenlignet med det vi fornemmer innvortes og utvortes.

Dette er mulig, takket være det fakta at mitt ego atskilte meg og kastet millioner av mine egenskaper bort fra meg: egenskaper som tilhører de uorganiske, organiske, animale og menneskelige – og jeg fornemmer dem som fremmede. Takket være at jeg nå sammenligner dem med meg selv og nærmer meg dem med makt, enten jeg ønsker dem eller ei, forsterker jeg mine følelser og øker forståelsen til jeg begynner å elske alle de andre.

Når jeg tilbakefører dem i meg, oppnår jeg en så bred oppfattelse av virkeligheten at det omslutter hele Ein Sof (uendeligheten), 125 spirituelle nivåer.

Bare tenk hvor skjulte og umerkbare alle prosessene som skjer inni oss er. Men på utsiden legger jeg umiddelbart merke til og reagerer kraftig på hver forandring, selv den minste, enten den er bra eller dårlig. Mitt ego forstørrer dem, som om de befinner seg under et forstørrelsesglass.

Med hensyn til det som skjer inni meg, er ikke mitt ego like kresent som det er til det som skjer eksternt. Derfor er jeg så følsom til ting som skjer rundt meg, men om det samme skjer inni meg vil jeg knapt merke det. Vi kjenner ikke oss selv, fornemmer ikke og ser ikke oss selv som andre gjør det. Noen ganger er det et sjokk å finne ut hva andre synes om oss. De får oss til å åpne øynene og vi kan knapt tro at det er sant.

Vi kjenner ikke oss selv! Vi fornemmer ikke oss selv og kjenner ikke våre egenskaper. Vi ønsker bare å tilfredsstille oss selv, uten å være klar over de indre komplikasjonene det medfører. Men alt som foregår på utsiden berører oss og vi bedømmer lidenskapelig mennesker som oppfører seg på en bestemt måte i forhold til oss og lurer på hva vi kan gjøre med det.

Så takket være knusingen, som plasserte alle mine indre egenskaper utenfor og bare lot et lite ønske være igjen inni meg, kan jeg begynne å arbeide med det som for meg synes som noe eksternt og hente det inn igjen – for å sammenkoble lyset og beholderen til ett ønske. Takket være det, oppnår jeg en forfinet oppfattelse, siden jeg er nødt til å ta hensyn til og forstå alle fremmede. Kanskje jeg avskyr dem, men jeg er nødt til å elske dem når jeg vender hele oppfattelsen til motpolen.

Den forståelsen belønner meg med et lys som er 620 ganger sterkere og forståelse av hvor jeg er og hva jeg fornemmer. Det er forskjellen på virkeligheten til Ein Sof, som først skaptes av skaperen, der skapningen bare var et lite punkt – og vår virkelighet. Vi forstørrer det lille punktet helt til Ein Sof, ved å tilføre alt som finnes på utsiden, ved å føre hele verden innenfor, i henhold til regelen som sier: «Elsk din neste som deg selv.»

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/6/12, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar |