Så lenge mennesket ikke har oppnådd en fullkommen oppfattelse av virkeligheten når det gjelder den spirituelle forståelsen, vil han fortsette å støte på ulike problemer. For det første vil han ha problemer med å skille mellom den materielle og den spirituelle virkeligheten.

Vi lever på et materielt nivå og må oppfylle visse eksterne krav. Vi må organisere arbeidet i forhold som gjelder gruppen, familien og på jobb, i tillegg til hvordan vi forholder oss til vennene. Dette gjør vi ved å følge reglene i den materielle virkeligheten, som vi aksepterer som en del av det øvre styret.

Det er forventet at vi viser en tosidig respons, både fra de eksterne og de interne synspunktene. Om vi ser alt fra det ”interne” perspektivet, hvorfor trenger vi da å spre læren om kabbala i det hele tatt? Hvem er det da jeg prøver å formidle den videre til? Er det til allerede korrigerte, indre deler?

Vårt bilde av virkeligheten er ennå ikke perfekt, og det vil utvikle seg over tid. Det blir gjort slik med vilje for at mennesket som står overfor en knust virkelighet skal kunne oppnå fri vilje når det gjelder to prinsipper. ”Om jeg ikke er for meg selv, hvem er da for meg?” og ”Det finnes ingen andre enn han”.

For det andre er det motsetninger innenfor arbeidet med vennene. De er enten fullstendig korrigerte, eller jeg må jobbe sammen med dem som med mine likestilte, noe som krever et annet samarbeid og en annen type forventninger.

Denne tosidigheten berører alle nybegynnere, og de må lære seg å jobbe med dette. Spesielt takket være denne tosidigheten, ved å kombinere motsetningene før og etter handlingen, oppnår vi den korrekte analysen og dens iverksettelse.

Fra første del av Morgenleksjonen 02/11/10, ”Which Degree Should One Achieve so He Will Not Have to Reincarnate”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse |